Te kesh diçka passion do te thote te luftosh ne fshehtesi edhe kur perpiqen te te ndalojne ne nje fare menyre!
Vite me perpara, prinderit me "ndaluan" sportet (basketbollin dhe vollejbollin) sepse duhet te studioja. Me ndaluan te vazhdoja te luaja ne piano sepse me hante shume kohe dhe perseri duhet t'i perkushtohesha shkolles. Per ata ishte thjeshte nje humbje kohe dhe koha me e madhe duhet ti perkiste vetem shkolles. Mbasditet duhet te kalonin duke studjuar. Vetem ne qofte se kishte ndonje shfaqje ne teater atehere leja ishte ne xhep, por ata nuk e kuptonin qe aty aktronin njerez qe kishin nje pasion.
Po une?! Edhe une kisha shume pasione! Qe nga largimi i pianos ne mosh shume te vogel, praktikoja gishtat fshehurazi ne organon e shkolles, dhe profesori qe lumturohej kur me shikonte dhe thoshte: Violas, nje dite do kesh tenden!
Nuk e pata kurr sepse shkolla ishte me e rendesishmja sipas prinderve te mi! Kishin te drejte, por ajo qe ata nuk dinin ishte se kur diçka e ke pasion, lufton gjithe jeten per ta arritur, ndonese dhe ne fshehtesi! Une kete kam bere.
Filloi gjimnazi dhe ne fund te tij u rikthyen te gjitha, sporti, aktrimi, teatrot, shfaqjet, krijimet, librat, njohja me boten e turpshme te kamerave, intervistat e vogla, takimet me njerezit qe kishin nje horizont shume te zgjeruar rreth asaj bote qe une e shikoja nga larg, aq te pakapshme!
Te gjitha erdhen perveç pianos, tek te gjitha u bera pjese, por keto ishin ne ate boten jashte shtepise, ndersa pianoja i perkiste familjes dhe une akoma duhet ti perkushtohesha shkolles!
Nje dite te bukur teksa ata e kuptuan se vajza e tyre kishte bere pjese ne gjithe keto u habiten pasi mendonin se zgjedhja e lendeve shkencore ishte e duhura, sepse ajo po dilte mire ne shkolle, notat e justifikonin.
Ata perseri nuk kuptonin ndryshimin e te mesuarin te diçkaje se duhet keshtu dhe te nxenin te diçkaje tjeter sepse e ke pasion. Une zbatova ate te paren me te vetmen arsye se fjala e tyre ishte me e verteta ne bote!
E si mund te flasesh dhe te nderhysh ne pasionet e nje femije, te ndjeshem, dhe te bindur?!
Prinderit gjithemone kane fuqi ta bejne kete gje, ashtu si prinderit e mi.
Ne fund te fundit, krijesa te tyre jemi! Por kur diçka e ke forte passion, askush nuk ka te drejte te te ndaloj, jo sepse perben nje problem te madh por sepse eshte e vetmja menyre qe te besh diçka ne jete, pa u penduar me pas!
Une doja t'ju thoja thjeshte fleminderit qe po ndiqni nje passion qe per shume prej jush e di shume mire qe eshte nje frymezim, shtyse apo motiv!
Kurre mos hiqni dore nga ato qe vertet deshironi! Do pendoheni nje dite, por do jete shume vone!
Lexuat nje pjese te se shkuares time me larte, sepse me kishin shkruar shume dhe ne komente dhe ne adresen e Blogut dhe tek viola's Blog & Melody qe donin te shkruaja dhe diçka me shume per Violen.
* * *
Ne historine e Fundit qe postova ne facebook u postuan shume komente mbi "Premtimin e Xhoit", por edhe kritika. Une po postoj disa ketu qe te mund ti lexoni dhe ju! Ndoshta njeri prej tyre keni qene dhe ju dhe jam e bindur qe kane qene komente te sinqerte motivues edhe pse ne menyre virtuale!
Te gjitha keto komente jane shkeputur nga pjesa e fundit e Historise "Premtimi i xhoit", nuk mund ti postoja te gjitha, por kam postuar vetem disa! :)
***
***
***
***
***
***
***
***
***
***
***
***
***
***
***
Thank You!
WWooowww nje arsye me teper per te te pasur frymezim.. Bravo. Keto komentet i kam pare tek pjesa e fundit, por ishin shuuume me shume se kaq! Te lumte Viol!
ReplyDelete